De mauriske hagene i al-Andalus

De mauriske hagene i al-Andalus

Hagene i det mauriske al-Andalus var både var en gård og et rekreasjonssted. Det var både et sted for næring og for kreativitet. Ikke minst: Hagen var en jordlig versjon av paradis.

– Stopp her, lukk øynene og lytt, sier Andrea. Jeg gjør som jeg blir fortalt: Jeg stopper opp og lukker øynene. Jeg kan høre vannet som sildrer, vinden som beveger trærne, fuglene som kvitrer.

Vel vitende om at snøstormen uler hjemme i Norge akkurat da, nyter jeg de vårlige lydene jeg har savnet så mange måneder allerede. Jeg prøver å forestille meg hvordan det var i denne hagen for flere hundre år siden, da en maurisk familie levde her.

Nazarí-hager for næring og estetikk

De mauriske hagene ble utformet for å tilby åndelige, estetiske, psykiske, vitenskapelige og botaniske fordeler – i tillegg til at de var der for næringen sin del.

Estetikken stimulerte sansene og inspirerte til kunstnerisk kreativitet – som poesi. Hagene bidro også psykisk til ettertanke, ro og avslapning, noe også det sildrende vannet hjalp til med. Vitenskapelig og botanisk ble hagene et sted å kultivere planter som kom langt borte fra. 

I Vélez de Benaudalla dyrkes det etter tradisjonen tro. Derfor finnes ikke poteter, tomater eller paprika her, ettersom dette ble importert til Spania først ved oppdagelsen av Amerika – etter maurisk tid i Andalucía.

Vannet var – og er – selve livsnerven i hagene

Selve livsnerven i det hele var, selvsagt, vannet. Smeltevannet fra Sierra Nevada, som ble ført – og fortsatt føres – i irrigasjonssystemer ned fra fjellet gjennom nesten 500 acequiaer som åpnes og lukkes for å gi livgivende vann til oliven- og appelsinlunder, jordlapper og hager som dette.

Jeg skriver mer om vannet og irrigasjonssystemet fra Sierra Nevada her

Vannet, som også var et symbol på renhet, var usigelig viktig for maurerne. Det var også kilden til ro, ettertanke og inspirasjon, der det sildret på estetisk vis opp av en vakkert utformet fontene. Det var symbolet på renhet og noe de vasket seg med fem ganger om dagen før bønn.

Dette bassenget fungerte som oppsamling for regnvann, men var også et sted der man opplevde å komme nærmere Allah. Himmelen speilet seg i vannet, derfor var det viktig at det hadde grønnfarge, og ikke var helt blankt. Det skulle gjerne ha noe gjennomstrømming, så det var levende, men ikke for mye, slik at det skapte krusninger på overflaten.

Frukt, blomster og grønt fra Østen

I Al-Andalus, den muslimskstyrte delen av Iberico-halvøya, vokste det frem en østlig forkjærlighet for hager under maurene. Mange dekorative planter ble transportert av araberne fra Østen. Slik dukket lavendel, valmuer, sjasmin, påskeliljer, liljer og roser opp andalusiske hager.

Araberne hadde også med seg grønnsaker og frukt som aubergine, artisjokker og asparges. Blant de mest kultiverte plantene var squash, agurk, grønne bønner, bønner, løk, gulrøtter, spinat, salat, kål og blomkål.

Sukkerrør og honningproduksjon

Sukkerrør var også fraktet til Andalucia, der det ble dyrket i stort monn. En viktig ingrediens i tradisjonsrik andalusisk kost er derfor honning av sukkerrør.

Jeg har tidligere vært i den koselige lille hvite landsbyen Frigiliana, hvor det i dag fortsatt ligger en sukkerrørsfabrikk. Ellers er det ikke så mye sukkerrørplantasjer igjen i Spania. Nå er det blitt billigere å importere det fremfor å dyrke det selv.

Men også honning fra biene var noe man spiste i den tiden. Det finner man i litterære tekster ført i pennen av både kristne, jøder og muslimske forfattere tilbake til det 12. århundre.

Honning ble regnet som et veldig rent produkt og en av kapitlene i Koranen har tittelen «Biene». Jeg besøkte honningmuseet Museo de La Miel i Lanjarón, hvor jeg ble fortalt at honning i den tiden ble koblet til Paradiset.

Overalt i Alpujarras finner du honning til salgs.

Generalife – Alhambras hageanlegg

Det er først et par dager senere at jeg tar turen til Alhambra, hvor hageanlegget Generalife også bærer spor av maurenes hageanlegg, vannsystemer og kultivering av landskap og vekster.

Fra Alhambras Generalife der man har forsøkt å tilbakeføre tre av de fire hageanleggene til slik de var på maurisk tid

Generalife var kalifens sommerresidens, og det er der de fire ulike hageanleggene også ligger. Deriblant grønnsakshagen. Utfordringen her er at Generalife har blitt bygget om så mange ganger i kristen tid, så det er vanskelig å si hvordan det egentlig så ut her. Men det tyder på at interiøret her var mye enklere enn i palassene like ved, og at det handlet om at de kongelige derfor trakk ut i hagen for rekreasjon i stedet.

Nazarí-hagen i Vélez de Benaudalla

Vélez de Benaudalla ligger i underkant en times tid å kjøre fra Granada. Her finner vi altså det som gjerne kalles for «Lille Generalife». Her lærer jeg om hvordan dyrkingen og arabernes innførsel av produkter fra blant annet Østen har påvirket dagens Andalucia.

Bolighuset i hagen er i dag byens rådhus. Men den gang da rommet den en familie, hvis alle soverom vendte ut mot nettopp denne fontenen.

Vann som sakte sildrer opp av en fontene som dette er selve symbolet på renhet.

Denne Nazrid-hagen (mauriske hagen) i Vélez de Benaudalla har stor historisk verdi, får jeg vite under mitt besøk.

Her finner du hagen:

Vélez de Benaudalla ligger ca. halvannen time å kjøre fra Málaga og ca. en halv time fra Órgiva.

al-Andalus = Andalucía

al-Andalus er det arabisk navnet på den delen av den iberiske halvøy som var under muslimsk styre i perioden 711 til 1492. I storhetstiden var det nesten hele Den iberiske halvøy, men etterhvert tapte maurerne mer og mer territorie. I den siste tiden omfattet det omtrent det som er dagens Andalucía.


Vil du lese mer om Andalucía?

Sjekk ut min reiseguide til Andalucía, som beskrevet her

Alpujarra – det mauriske Paradis

De mauriske hagene i al-Andalus

Flamenco – fortellerkunsten fra Andalucía

Sherry – Andalucías hete vin


Denne artikkelserien og eboka «Andalucía på 1-2-3. Kulturen, maten og tradisjonen» er gjort mulig med støttet av EU-fondet FEDER og bistand fra Turistkontoret i Andalucia og Spanias turistkontor i Norge.

Reiselykke®️ inneholder mer enn 800 artikler fylt med gratis kvalitetsinnhold, basert på personlig gjennomførte reiser, skrevet og kuratert til nytte for et stadig økende antall lesere. Det er ikke tillatt å kopiere hele eller deler av teksten. Merk at steder, priser og nettsider kan endres over tid. Reiselykke Media er ikke ansvarlig for nettsider det lenkes til. Innspill, ris og ros bes sendes til post@reiselykke.com

Mette S. Fjeldheim

Kulturjournalist, skribent og grunnlegger av Reiselykke. Jeg forsøker å inspirere til ansvarlig turisme gjennom mine artikler om reiser i kultur og natur, smak og litteratur.

error: Content is protected !!