Solen er på nedadgående. Den glitrer i sjøen, gir motlys og en sterk naturopplevelse der jeg flyter gjennom bløt, blå substans. Jeg er på padletur i Kotor-bukta i Montenegro.
Knapt over overflaten på havet mellom disse høy fjellformasjonen, skulle man nesten tro jeg befant meg lengst inne i en norsk fjor. Men temperaturen er langt unna. I hvert fall denne sommeren. Ikke minst i vannet.
Merk: Denne artikkelen er fra 2015.
Bak meg ligger Unesco-byen Perast. Her strømmer turistene inn på rask gjennomreise. Kanskje rekker de en is, eller en kopp kaffe, før bussen, båten eller taxien går videre. Lenger fremme ligger Kotor. Også denne gamlebyen er en Unesco-destinasjon. Kjent for sin gamle bymur, som jeg senere skal forsere til fots, en grytidlig morgen.
Men akkurat her og nå sitter jeg i en kajakk. Jeg padler og plasker i vei, jeg ser og lytter. Jeg befinner meg alene her ute i bukta, helt mutt alene. Rent bortsett fra et større cruise-skips som ligger fortøyd. Det ser da nokså forlatt ut, der det ligger i skyggen av fjellene. Fra land på motsatt side hører jeg latter, et kort skrik, noen plask og en og annen båtmotor, utenfor synsvidde.
Les også: 5 strandområder i Montenegro
Det er ikke mange småbåter utpå bukta de dagene vi er her. De fleste ligger i land, i ro. Noen på land, faktisk. En av dem hadde stått så lenge at et tre har begynt å vokse seg nokså høy ombord. Det vet jeg, for jeg har også trasket gatelangs bukta mellom Kotor og Perast.
Stemmene, latteren og praten jeg hører fra land er dempet. Som jeg finner alt her. Rolig, nedtonet, behagelig, stille. Men så.
Tutet fra det store cruiseskipet bryter stillheten. Fløyten går iltert, øker på. Det tar en stund før jeg skjønner hvorfor. Jeg er så opptatt med mine egne tanker, padletakene, kameraet, det jeg ser rundt meg. Men til slutt skjønner også jeg at jeg er for nære, her jeg padler alene denne sene ettermiddagen.
De på land på andre siden ser ut til å ha sjønt det for lengst. For skipet var ikke tomt. Det var visst fylt opp med passasjerer likevel, og har hentet opp sitt anker. Nå skal det snu, det skal ut av bukta, til neste havn. Tuuuut-tuuuuut! Fløyta er ilter. Den har nok holdt på en god stund, lenge før jeg fikk med meg det var jeg som var irritasjonsmomentet.
Jeg padler det jeg er god for, og kommer meg trygt til andre siden, hvor jeg duppende i det varme sjøvannet, på trygg avstand, ser cruiseskipet sige sakte ut mot åpnere farvann.
Les også: Herceg Novi – Montenegros kulturby
Reisetips: padle i kajakk i Kotor-bukta
- Å se Kotor-bukta fra vannet er en fin måte å bli kjent med Kotor-området. Tettere på vannet og naturen kommer du neppe.
- Flere av de små hotellene langs Kotor-bukta ha kajakk for utleie. Jeg betalte €10 per time*.
- Du kan også leie andre steder, som ulike små strandklubber, kaféer og lignende.
- Du kan også dra på guidede turer, som med Kayak Montenegro
*Priser kan endres over tid
PS! For flere reisetips, følg gjerne Instagram @reiselykke og på Facebook @reiselykke.
Meld deg på mitt nyhetsbrev her 👇🏼
Så herlig dette så ut! Vil tro at Kotorbukten er best sett fra havnivå slik som dette 😀
Absolutt! Jeg var også på morgen-yoga ved sjø-kanten – herlig idyllisk det, også 🙂
Hei hei
Kanskje litt langt å padle men lei en rib (eller bli med på en arrangert tur) og ta turen ytterst i bukta til den blå grotte. Kjempefin opplevelse. Vi var i Kotor høsten 2014, nydelig sted
Lisbeth
Hei, Lisbeth
Takk for tipset! Dit dro ikke vi – men det høres spennende ut 😀
/ Mette