Et besøk i Tonlé Sap er et møte med en annen verden og en levemåte svært ulik vår egen. Det er også et møte med fattigdom, der økende turisme medvirker til et samfunn i endring og baner vei for andre inntektskilder enn det tradisjonelle fisket.
Men det gjelder nok spesielt for de nærmeste flytende landsbyene. De lenger bort er det få eller ingen turister som når.
Vi har dratt ca. 15 km fra Siem Reap til Tonlé Sap, Sør-Øst Asias største innsjø. Vi er på besøk i Chong Khneas, en kommune med 7 av Tonlé Saps 170 flytende landsbyer. Her lever menneskene av og på innsjøen. Vietnamsere og khmerfolk lever av det de finner i vannet rundt seg – de spiser fisken, tørker rekene og selger dem på markedene i land. De vasker seg og sine kjørler i vannet, som de også bor og padler på.
De fargerike bygningene av tre og blikk ligger og dupper i vannet rundt oss. Vi passerer en kirke, et sykehus, butikker, en skole. Vi stopper opp ved et av hjemmene. Et barn sitter alene og leker like ved vannkanten. I stuen ser vi TV og DVD-spilleren, en plakat av kvinner i vakre kjoler dekorerer stueveggen. I nabohuset forberedes familiens måltid. Far skreller grønnsaker, mor skyller fisken i vannet de flyter på.
Vi besøker en av skolene, og donerer nudler og blyanter. Rundt oss ler og leker barna, som er blant de heldigere stilte – de tilbys noen timers undervisning i uken.
Andre barn kommer opp til oss, padlende i baljer og tigger etter penger. De er for verdifulle for familiens inntekt til å få gå på skole. Det er hjerteskjærende å hører barna rundt oss rope etter oss.
One dollar. Just one dollar!
Mer fra Kambodsja
-
Templene i Angkor
-
På sykkel ut av Siem Reap
-
Folkemordet i Kambodsja
-
De flytende kjøkkenhagene i Kambodsja
