Intervjuet i ukrainske WOMO om kvinnelig gründerskap
Hvordan er det å være gründer i Norge? Hvilke feministiske attraksjoner har vi i Norge? Hvordan bygget jeg Reiselykke? Jeg er intervjuet det ukrainske kvinnemagasinet WOMO og her er hva vi snakket om!
For en tid tilbake ble jeg intervjuet av det ukrainske kvinnemagasinet WOMO. Journalisten, Тетяна og jeg hadde en fin dialog om blant annet hvordan det er å være kvinne og gründer i Norge. En del av spørsmålene gikk på hvordan jeg driver Reiselykke, hvordan jeg startet den og hva mine planer for den var. Dette velger jeg å spare til senere en gang.
I denne oppsummeringen av artikkelen tar jeg derfor med det som gjelder kvinnefokus: kvinnelig gründerskap, kvinnelige lesere og tips til norske feministiske reisemål.
Dette er en slags oversettelse av vår dialog, som resulterte i en fin artikkel på et språk jeg ikke selv kan lese. Se saken i sin helhet her.
Skriver jeg spesifikt for kvinner?
T: Har du mange kvinnelige lesere og har du et spesielt fokus på dem?
M: Den største andelen av lesere av Reiselykke er kvinner. Men jeg har faktisk ikke dem som prioritert målgruppe, ettersom jeg tror mange menn vil dele mye av samme interesser. Jeg skriver også om soloreiser, noe mange anser som et typisk kvinnelig perspektiv. Det er det jo naturligvis ikke, det er mange menn som reiser alene.
Men det er imidlertid noen perspektiver innen det å reise alene som er nødvendig for kvinner å ta stilling til. Slik er det bare. Derfor har jeg også utgitt en ebok dedikert til det å reise alene, sammen med en annen reiseblogger. Denne eboka er ikke kun rettet mot kvinner, men det er de som viser størst interesse for å kjøpe den.
Om å være gründer i Norge
T: Fortell oss om hovedutfordringene for kvinnelige gründere / entreprenører og kvinnelige reisende i Norge. Eller er det, i motsatt fall, støtteordninger?
M: Norge regnes for å være et av de mest kjønnsnøytrale landene i verden, men det er fortsatt færre kvinnelige entreprenører sammenlignet med mannlige. Derfor finnes det støtteprogram som man kan søke på, kåringer og ulike kvinnegrupper som man kan bli en del av, for støtte.
Når det gjelder det å være kvinnelig reisende, blir Norge regnet for å være et trygt sted å reise alene, og jeg vil ikke si at det er noen spesielle utfordringer i så måte. Men generelt vil jeg si at kvinner bør ta forholdsregler når de reise alene, uansett hvor man reiser.
Feministiske reisemål i Norge
T: Kan du tipse våre lesere om hva man bør se i Norge, i et feministisk perspektiv?
M: Jeg vil anbefale reisende å oppsøke historiske steder, for eksempel: Norske kvinner under vikingtiden var mer likestilte med menn sammenlignet med andre samfunn i Europa. Man kan derfor lære mer om samfunnet og kvinnenes posisjon fra den tiden om man besøker historiske vikingsteder i Norge. Om du besøker området jeg kommer fra, Haugesund, kan du dra til Avaldsnes. Dette er et historisk område med et museum, en vikinggård og en kirke fra middelalderen.
Legg også gjerne turen til Utsira, som kan oppleves som et eksotisk sted langt ute i havet. Norges første ordfører tjenestegjorde nemlig her, fra 1926 til 1928. Dagens ordfører på Utsira er også kvinne.
Norge er kjent for sin vakre natur og fjordene. Så om man liker å gå tur i fjellet, vil jeg anbefale at man dra til Hardanger. Her ligger turstien som kalles «Dronningstien”, som er en av HM dronning Sonjas favoritter. Dronningen er en lidenskapelig turgåer!
Om kvinner og kvinnefellesskap i verden
Jeg fortalte også om noen av mine reiser og kvinner jeg har møtt der. Jeg fortalte om kvinnegruppen «Mother’s Club», som jeg besøkte i Kambodsja. Jeg fortalte om Noxolo Gamakulu, som driver home stay i Qunu, en liten landsby i Sør-Afrika, hvor Nelson Mandela vokste opp. Her tilbereder hun også tradisjonell lokalmat og har bidratt inn i en kokebok om tradisjonsmat fra Sør-Afrika. Jeg fortalte også om den gangen jeg var i Nord-Thailand og besøkte landsbyen Ban Na Thon Chan, hvor jeg fikk lære å veve.
Noe av det jeg har lært av å reise, er at det finnes mange driftige kvinner rundt i verden, med vilje til å gjøre en forskjell, med vilje til å skape, sørge for familiens inntekt og videreføre tradisjonene. Jeg kunne trukket frem mye mer enn dette. Men jeg håper i hvert fall at noe av det og de jeg ønsket å løfte frem, fikk en liten plass i artikkelen.
