Hester som danser
Har du hørt om de ballettdansende hestene? Den andalusiske hesterasen er en av verdens mest anerkjente dressurhester og i Jerez de la Frontera finnes en helt spesiell skole for både hester og mennesker.
I en serie artikler og eboken Andalucía på 1-2-3. Kulturen, maten, tradisjonen utforsker jeg Andalucias mauriske arv og lokalkultur. Prosjektet er støttet av FEDER, med bistand fra Spanias turistråd og Turistkontoret i Andalucia.
Åtte dresserte hester tripper over gyllen sand. Alle med hodene lett bøyet og annenhver hest vendt hver sin vei. Den trippende rytmen følger den klassiske, spanske musikken som strømmer ut av høyttalerne i salen. Alle 32 bein forflytter seg i takt – samtidig – sideslengs. Det er nesten ikke til å tro at de klarer det uten å snuble over ende.
Det er utvilsomt et fascinerende skue å se de ballettdansende hestene med sine ryttere trippe i takt. Manen og halen er velpleid; det er også rytterne. Men dem sittende høyt over bakken, rake i ryggen og iført klesdrakter blir vi ført tilbake til 1700-tallet.
Klesdraktene er detaljerike med rundbremmede hatter, gule hansker og elegante dressjakker utstyrt med forseggjorte knapper og slag. En sløyfe i halsen har de også. Nei, her er ingenting tilfeldig. Men så er jeg heller ikke et hvilket som helst sted.
Jeg har tatt turen til Jerez de la Frontera og den kongelige andalusiske skolen for hestedressurkunst (Fundación Real Escuela Andaluza del Arte Ecuestre).
Les om min bokutgivelse Andalucía på 1-2-3. Kulturen, maten, tradisjonen her
Slik danser de andalusiske hestene
Visningsshowet, “How the Andalusian Horses Dance”, er i bunn og grunn en hestedressur-ballett iscenesatt med klassisk spansk musikk, historiske kostymer og klassisk dressur, landsbyridning og tradisjonelle oppgaver innen hestedressur.
Det er de andalusiske hestene som er stjernene i showet, uten tvil.
For å få kunne opptre her, må hestene ha gått på dressurskolen i hele fem år, fra de er tre år gamle. Rytterne er lærere ved skolen – og andre profesjonelle ryttere. Men det er ikke bare en skole for hester – det er også en skole for menneskene som skal håndtere disse hestene. For å gå her, må man være mellom 16 og 24 år. Jeg tipper det ikke er bare-bare å komme inn her, heller. For her må selvsagt opptaksprøver til.
Tungt utstyrt
Sadelen rytteren sitter på under showet er tung, får jeg vite. Den veier et sted mellom 13 til 15 kg og er fylt med kompakt hestehår. Også bøylene til føttene er tunge. Jeg vet, for jeg kjente på et par av dem selv.
Stallen og lagerrommet er ikke som andre steder … Sadelen og rideutstyret oppbevares i et lokale like elegant som resten av skolen. Veggene er dekket i mørkt tre med flotte utskjæringer. Midt i rommet står den diger grønn plante. Selv planten har en funksjon: Den sørger for fukt i rommet, slik at læret på sadlene ikke sprekker.
Skolen har ulike linjer for den som vil jobbe med hest og hestedressur på ulikt vis: Foruten dressur og hestekunst, kan elevene studere hesteoppdrett, vognkjøring, salmakeri, stallarbeid og klinisk assistanse, med mer.
Historien bak skolen
Det er showet «How the Andalusian Horses Dance» som har gjort skolen så kjent over hele verden – og mannen bak showet, er Don Álvaro Domecq Romero. I mai 1973 ble nemlig Romero av daværende kronprins Juan Carlos I tildelt den prestisjefylte prisen ‘Caballo de Oro’ (Den gylne hest).
Til ære for denne høythengende prisen valgte Romero å urfremføre forestillingen «How the Andalusian Horses Dance». Historien, skolen og arenaen har utviklet seg over tid, det har vært et langt lerret å bleke – og skolen er altså i dag mulig å besøke.
Fundación Real Escuela Andaluza del Arte Ecuestre har også et vognmuseum.
Vil du lese mer om Andalucía?
Sjekk ut min reiseguide til Andalucía, som beskrevet her
Alpujarra – det mauriske Paradis
De mauriske hagene i al-Andalus
Flamenco – fortellerkunsten fra Andalucía
Extra virgin olivenolje – Spanias oljeeventyr
Denne artikkelserien og utgivelsen «Andalucía på 1-2-3» er gjort mulig med støtte fra EU-fondet FEDER og bistand fra Turistkontoret i Andalucia og Spanias turistkontor i Norge.
