Kulturturisme bidrar til et mer miljøvennlig reiseliv
En ny studie viser at kulturturister ikke bare legger igjen mer penger når de reiser. De er også mer bevisste på å ta miljøvennlige valg når de reiser.
Det er ikke nytt at kulturturister er attraktive turister. For de som reiser for å oppleve kultur, legger også igjen mer penger lokalt. Vi kjøper billetter til forestillinger, konserter, festivaler og museum.
Mange av oss vil gjerne bli bedre kjent med egen eller andre lands kulturarv, lære om tradisjoner og teknikker, om historien eller det autentiske ved et sted. Ofte bruker vi av reisebudsjettet vårt på å overnatte på hotell, vi velger gjerne å bli lenger enn andre turister og velger å legge igjen penger på gode matopplevelser på restauranter og kanskje handle reiseminner lokalt. Slikt er det penger i for lokale aktører.
Fra et besøk i Astrup Fearnley-museet Fra matfestivalen på Bornholm
Den miljøvennlige kulturturisten
Nå viser imidlertid en ny studie at kulturturisten i tillegg tar mer miljøvennlige valg enn andre. De er kort og godt mer opptatt av miljøet enn andre turister, naturturister inkludert. Det står det å lese i denne kommentaren i Nationen, «Kulturturisten har ei overraskande grøn side», som er skrevet av Agnes Brudvik Engeset.
Engeset er forsker og historiker ved Vestlandsforsking og baserer sin kommentar på et relatert studie hun og hennes kollegaer har gjennomført i Sunnfjord, samt et innlegg de har holdt på en konferanse i Wien. I konferanseinnlegget «The Role Of Culture In Sustainable Tourism», konkluderes det med at kultur bør spille en mye større rolle i prosessen mot en bærekraftig turisme i fremtiden.
Og som det står å lese i Engesets bidrag i Nationen: «Definisjonen av kulturturisme er vid, og både finkultur og lågkultur er omfatta. Det rommar også kvardagslivet vårt – korleis det er å bu og leve her i landet.»
Bolesylje hos Telemarkssylv Tradisjonsrik bunad fra Telemark
Kulturturisten – og selvsagt også vi selv lokalt – kan bidra til å styrke de økonomiske, de sosiale og de miljømessige sidene ved bærekraft. Det viser litteraturen som det vises til, samt studien som ble gjennomført i Sunnfjord.
Selv er jeg ikke i tvil om at den bevisste kulturturisten gjør en forskjell ved å bidra positivt til sosial påvirkning, øke forståelsen mellom kulturer og til å bevare kulturarven ved et sted. At vi viser interesse og er villig til å betale for det, kan også bidra til at lokale tradisjoner lokalt blir satt fokus på – til og med kanskje bidrar vi til at de blir bevart.
En bærekraftig lokalkultur
Selv har jeg fått oppleve lokale tradisjoner og få et innblikk i lokal kultur mange ganger når jeg har vært på reise. Som i Thailand, der jeg har fått lære om den lokale skyggedukke-tradisjonen (se bilder under), om hvordan man lager bønneboller til munkene i Bangkok eller hvordan man i den lille landsbyen Ban Na Thon Chan nord i Thailand ivaretar tradisjonsrike håndverksteknikker ved å invitere turister til å komme på besøk og gjerne overnatte «like a local».
Skyggedukker er tradisjonsrikt håndverk i Thailand Demonstrert på museet Ban Nang Talung Suchart Subsin
Eller for å lære om paella i Valencia, om txotx-kulturen i Baskerland, om den tradisjonsrike trøffeljakten i Marche, om yoga som livsstil i India, om tradisjonsrik khmerdans, om sølvsmykkeproduksjon på Bali, om tradisjonsrik kinesisk dans på øya Hainan, om sjokoladeproduksjon i Flandern, om Selma Lagerlöfs Värmland i Sverige, om xhosa-kulturen i Sør-Afrika eller om bunads- og søljetradisjonen i Telemark, for å nevne noe.
Tradisjonell dans på Hainan Tradisjonelt teater på Bali
At vi som reiser for å oppleve kultur, om det er nært eller fjernt, gjør det med en bevisst holdning til miljø og bærekraft, at vi tenker gjennom hvordan vi reiser og hvor vi overnatter, hva vi spiser og hvor vi handler (for å nevne noe), kan helt klart gjøre en forskjell. Dette skriver jeg mer om i dette innlegget her.
Undersøkelser viser at stadig flere blir bevisste på og opptatt av å reise og leve mer miljøvennlig. Ikke minst de yngre. Som eksempel bruker jeg Øyafestivalen, som har satt seg som mål å være en av verdens mest miljøvennlige festivaler. Slik kommer ikke av seg selv. Om det startet med dem eller med publikum, vet jeg ikke. Men dersom publikum stiller krav til mindre kjøtt på menyen og mer vegetarmat, samt har krav og forventinger om å redusere plast og til kildesortering, må aktørene følge etter. Og motsatt: Om en aktør strekker seg litt lenger, fordi de vet hva som må til og hva publikum ønsker, strekker publikum seg etter. Det blir en symbiose. Sammen drar vi i riktig retning. For alle de små grepene vi hver og en tar, bidrar til en større helhet, sammen.
Flere ønsker miljøvennlige alternativ
Jeg tenker: Skal vi oppnå klimamålene vi har satt oss, globalt og lokalt her i Norge, må vi alle trekke i samme retning. Om tilbudet er der, tror jeg de miljøvennlige alternativet blir valgt. Det handler også om pris, så klart. Det viser både nevnte studie og andre undersøkelser som er blitt gjort. Dette er heller ikke noe nytt: Et bedre togtilbud (for eksempel) ut på kontinentet (og også innenlands) har lenge vært etterlyst av forbrukerne selv.
I noen sammenhenger handler det også om å gå der hvor man kan gjøre størst endring. Som å flytte fokus dit hvor endringsviljen allerede er, for eksempel til den miljøbevisste kulturturisten. Og lytte til befolkningen som vil ha bedre kollektivt tilbud for å kunne velge å reise klimavennlig. Med flere miljøvennlige tilbud, som flere vil benytte seg av, vil også kunne påvirke prisnivået – slik at igjen enda flere kan velge mer bærekraftige alternativ.
Som Agnes Brudvik Engeset skrev til meg i en e-post: «Det er mange gode grunner til å satse mer på kulturopplevelser i reiselivet». At vi som kulturinteresserte kan bidra til å dytte både vårt lokalsamfunn og reiselivet i en mer miljøvennlig retning i tillegg, er enda en. Nettopp slik studien viser.

Kilder: «Kulturturisten har ei overraskande grøn side», kommentar i Nationen ved Agnes Brudvik Engeset og «The Role Of Culture In Sustainable Tourism», et konferanseinnlegg i Wien ved Agnes Brudvik Engeset, Ove Oklevik og Anna Maria Urbaniak-Brekke. Jeg har også lest denne artikkelen her, blant annet.